Kort fortalt: Når snorking kan være et faresignal, og hva du kan gjøre med det.
Snorking og pustesignal – når bør du være oppmerksom?
Mange snorker, men hos noen kan snorking og pustestopp være tegn på en søvnforstyrrelse som heter søvnapné. Det er en mulig forklaring som bør vurderes av fagpersoner [18].
Hva er snorking og søvnapné?
- Snorking oppstår når luftveiene delvis blokkeres under søvn. Vibrasjonen i vevet lager lyden.
- Søvnapné er når luftveiene blokkeres helt i korte perioder, slik at pusten stopper i noen sekunder. Dette kan skje mange ganger per natt.
Dagtrøtthet, hodepine eller konsentrasjonsvansker sammen med observerte pustestopp er grunner til å kontakte helsepersonell.
Tegn å se etter
- Høy, regelmessig snorking.
- Pustestopp observert av partner.
- Gisping eller kvelningsfølelse i søvne.
- Kraftig dagtrøtthet selv etter lang natt.
- Morgenhodepine og tørr munn.
Hva kan du selv gjøre?
| Tiltak | Hva du bør vite |
|---|---|
| Sov på siden | Sideleie kan prøves hvis det er behagelig; en pute erstatter ikke utredning. |
| Unngå alkohol sent | Alkohol sent kan gjøre symptomene verre hos noen. |
| Drøft vekt hvis relevant | Vekt er en av flere faktorer som kan være relevante; snakk med legen før du antar at en vektendring løser noe. |
| Regelmessig døgnrytme | En gjennomførbar rytme kan gjøre det lettere å følge med på søvnen, men behandler ikke pustestopp. |
Når bør du oppsøke lege?
- Hvis partner eller familie ofte observerer pustestopp.
- Dersom du er svært trøtt på dagtid selv etter nok søvn.
- Ved høyt blodtrykk eller hjerte-/karsykdom kombinert med snorking.
Fastlegen kan vurdere tegnene dine og behovet for søvnregistrering eller søvnlaboratorium. Behandling kan være pustemaske (CPAP), spesialtilpasset bittskinne eller i enkelte tilfeller kirurgi.
Hva forskningen viser
Søvnapné kan ha betydning for helsen og bør vurderes av helsepersonell ved mistanke.
CPAP er ett av flere behandlingsalternativer som vurderes individuelt av fagpersoner. Det er ikke noe testen kan velge for deg.
Hva tegnene kan og ikke kan fortelle
Snorking er vanlig og gir ikke i seg selv en diagnose. Pustestopp observert av andre, gisping og sterk søvnighet på dagtid er derimot grunner til å be om en vurdering. STOP-Bang består av bestemte spørsmål for å vurdere risiko [18], og Epworth Sleepiness Scale beskriver tendensen til å duppe av [8]. Denne testen bruker andre spørsmål enn begge disse skjemaene.
Tall for hvor vanlig obstruktiv søvnapné er, bygger på anslag beregnet fra tidligere studier. De er ikke en direkte opptelling, og anslagene er usikre [49]. Et screeningskjema som STOP-Bang skal fange opp hvem som kan trenge videre utredning. Screening er ikke en diagnose; diagnosen krever søvnregistrering [50]. Spørsmålene og skåringen fra STOP-Bang brukes ikke i denne testen.
Beskriv observasjonene konkret
Hvis andre har sett pustestopp, spør hva de har merket og hvor ofte. Fortell om gisping, søvnighet, morgenplager og medisiner når du kontakter helsepersonell. Har tegnene endret seg over tid? Slike opplysninger kan hjelpe en fagperson å avgjøre om videre undersøkelser er nødvendige. Det er ikke mulig å telle egne pustestopp mens du sover, og et testresultat alene er ikke nok.
Praktiske råd ved mistanke
Rådene om å prøve sideleie, unngå alkohol tett på leggetid, håndtere tett nese og diskutere vekt der det er relevant, kan være rimelige. De erstatter ikke vurdering av pustestopp eller uttalt dagtrøtthet. Ikke alle kan sove på siden, og en pute i ryggen er ikke behandling for bekreftet søvnapné. Snakk med lege før du antar at en endring av vekt eller rutine løser et pustproblem. Poenget er å gjøre søvnen mest mulig behagelig samtidig som bekymringsfulle tegn tas på alvor.
Videre vurdering
Fastlegen kan stille spørsmål om symptomer og vurdere søvnregistrering. Behandlingsvalg avhenger av funn og situasjon; de kan ikke bestemmes av spørreskjemaet her. Hvis du er for søvnig til å kjøre trygt, skal du ikke fortsette å kjøre. Verken avfei vedvarende tegn som «bare snorking» eller tolk dem som en sikker diagnose på egen hånd.
Kort oppsummert
- Snorking er vanlig, men hyppige pustestopp er et faresignal.
- Sov på siden, unngå alkohol sent og vurder vektreduksjon.
- Snakk med fastlege ved mistanke om søvnapné, så kan behandlingsmuligheter vurderes ut fra funnene.
Begrensninger
Pustespørsmålene er ikke en STOP-Bang-test. En lav score kan ikke utelukke søvnapné.
Lokal sammenheng
Er du bekymret for pustestopp, er fastlegen første kontakt. Søvnutredning i spesialisthelsetjenesten krever som regel henvisning fra fastlegen. Ta gjerne med det partneren din har observert. På Helsenorge finner du offentlig informasjon om helsetjenester og kan ofte kontakte fastlegekontoret. Er du så søvnig at det er farlig å kjøre, bør du la bilen stå til du har fått en vurdering.
Kilder
- 8. Johns MW (1991). Sleep 14(6):540–545. PMID 1798888
- 18. Chung F et al. (2008). Anesthesiology 108(5):812–821. PMID 18431116
- 49. Benjafield AV, Ayas NT, Eastwood PR, et al. (2019). Lancet Respir Med 7(8):687–698. PMID 31300334
- 50. Chung F, Abdullah HR, Liao P (2016). Chest 149(3):631–638. PMID 26378880
